Den kliniske forbindelsen med pasientene, betyr noe

Pasienter i dag føler seg mer og mer bare som et nummer i en datamaskin, men helsepersonell bør ikke fjerne seg fra det medmenneskelige. Dere jobber uavlatelig for å gi best mulig behandling til flest mulig. Utfordringen er tid. Sykehusene blir stadig mer travle, de krever at du er så effektiv som mulig. Den gode nyheten er at det å bygge et tillitsforhold til en pasient, ikke trenger å ta uoppnåelig mye tid. En god opplevelse for pasienten handler ofte om de små tingene, som et smil eller et vennlig klapp på skulderen i løpet av undersøkelsen. Ifølge en artikkel i Health System Management «Tar det bare 56 sekunder å få en meningsfull tilknytning til en pasient». I løpet av den perioden kan legen, eller annet helsepersonell, finne ut at de deler for eksempel en hobby, favorittmat eller musikksmak. Det å finne en felles tråd kan åpne døren til et tillitsforhold. Utenfor den verbale kommunikasjonen, gjelder det som skjer under den fysiologiske undersøkelsen. Abraham Verghese, MD, MACP, professor ved de medisinske studiene ved Stanford-universitetet og forfatter, anser den fysiske undersøkelsen som et viktig ritual. På den anerkjente, årlige konferansen TED, påpeker han verdien av ikke bare en rutinemessig undersøkelse, men en grundig en sådan. Hans erfaring har vist ham at pasientene vil være mer imøtekommende hvis de føler at legen tar seg tid til å bli virkelig godt kjent, og ikke minst undersøker tilstanden på kroppen til pasienten. Gjøres jobben rett, vil legen eller de som utfører undersøkelsen, ha «fortjent rettigheten» til å stake ut veien videre. En hyggelig og beroligende berøring i løpet av undersøkelsen, kan sende en klar beskjed om at legen bryr seg, selv om det ikke utveksles noen ord. Et utstyr som ofte benyttes under en helseundersøkelse er stetoskopet, og det er ofte det første fysiske kontaktpunktet mellom pasienten og helsepersonellet. Stetoskopet spiller en klinisk rolle under undersøkelsen, men Verghese mener verdien overgår selve funnene av auskultasjonen. Han mener stetoskopet er blant de viktigste instrumentene legen har til å knytte seg til pasienten.
Verghese forklarer at hvis legen tar snarveier, og lytter for eksempel i stetoskopet utenpå klærne, blir det ikke foretatt en fullstendig undersøkelse, og du har omgått muligheten til å få et godt tillitsforhold til pasienten. «Verghese er ikke alene om tankesettet, andre leger er enige. M. Thomas Stillman, MD, FACP ved Hennepin County Medical Center, mener at: «Selv i vår moderne tid med avanserte diagnosemetoder, bør ikke verdien av stetoskopet undervurderes». Han jobber som direktør for de nye studentene ved medisinstudiene ved University of Minnesota Medical School i Minneapolis, der han underviser i auskultasjonskunsten.

Igjen fra legetidsskriftet Health System Management: «Det tar bare 56 sekunder å få en meningsfull tilknytning til en pasient»

Stillmann er fast i troen og en talsperson for stetoskopets betydning også innen moderne medisin i dag. Han satt seg nylig ned med oss for å diskutere temaet, som også var temaet i innledningstalen han ga studentene som under oppstarten på det siste studieåret ved University of Minnesota Medical School. Han ga følgende råd i den talen: «Teknologi uten grundig forklaring og pasientforståelse, kan være isolerende og vi kan ikke skape barrierer mellom oss og den personlige koblingen vi har med pasientene. Det å opprettholde relasjon mellom lege og pasient krever tilnærming til teknologi, ikke at vi underkaster oss teknologien. Det å sitte på legekontoret og bare stirre på dataskjermen med liten eller ingen direkte øyekontakt med pasienten, er som å lese en bok samtidig som du snakker med noen. Pasientene trenger vår uforstyrrede oppmerksomhet. Ta et skritt tilbake fra datamaskinene, sitt ved siden av pasienten, snakk tålmodig med dem, og det viktigste av alt, de må føle at vi lytter og lytter til hva de har å si. «I klasserommet forfekter Stillmann det å finne balansen mellom utnyttelsen av avansert teknologi i moderne medisin og det å skape et tillitsforhold med pasienten. Han oppfordrer studentene til å både være en oppmerksom og kompetent lege, som han mener begynner med stetoskopet. Det å undervise i auskultasjon er viktig for Stillmann, på grunn av evnen stetoskopet har til å skape et bånd mellom legen og pasienten. Han sier det å gjøre det til et ritual er veldig viktig, ettersom praksisen er noe som bør opprettholdes og vedlikeholdes istedenfor at det skal erstattes. Ettersom han underviser generasjon Z, tekno-generasjonen, vet Stillmann hvor mye de verdsetter samspillet med pasienten. «Fremtidens leger er interessert i å bygge relasjoner med mennesker utenfor elektroniske duppedingser, fordi det minner dem om hvorfor de ville bli leger i utgangspunktet. De ønsker en fysisk kobling til prosessen med å fatte nøyaktige diagnoser. «Det er mange måter å skape en tilknytning, stetoskopet har både et praktisk og et følelsesmessig formål. Det bidrar til å stake ut en vei mot diagnose, men Verghese og Stillmann er begge enige om at stetoskopet fungerer som en døråpner mot et tillitsfullt og empatisk forhold mellom lege og pasient. Som Stillmann sier: «Stetoskopet kobler legen til pasientens hjerte».